Tallet er fire. 4-0.

De fleste haugalendinger kan si akkurat hvor de befant seg mellom seks og åtte den 25. juli 2010.

Nærmere 5000 tilbragte ettermiddagen på Haugesund Stadion, og selv om det var ferietid og med det også dager som fløt over i hverandre husker mange likevel at man akkurat denne ettermiddagen, den siste søndagen i juli for ti år siden, satt på en balkong i Bretagne, lå i hengekøya på Lofthus eller grillet hjemme på terrassen. Med radioen på.

Fordi 25. juli 2010 var en radiovennlig dag. Den vennligste noensinne.

I hvert fall nord for Boknafjorden.

Først Tori med mottak, vending og skudd. Dernest Taz med en følsom lobb og siden Tori på ny – denne gang med en suser fra skrå vinkel. Til slutt «Djurdik» i bakrom, et finstemt touch og en ball i bue over Norges landslagskeeper.

4-0. Til pause. Mot Viking. På radioen.

Siste 45 gikk på cruisekontroll.

Riktignok hadde man slått Viking før og riktignok skulle man gjøre det mange ganger siden, men 25. juli i 2010 forblir en merkedag. Nesten en milepæl. Ikke bare ble erkerivalen med sine dyrekjøpte Jarsteiner, Filloer og Ingelstener satt ettertrykkelig på plass i sommervarmen, men kampen fortalte også resten av fotball-Norge at FK Haugesund etter år i skyggenes dal endelig var tilbake.

For alvor.

Og med bravur.