Løvekongen

Om Christian Grindheim og en langhåret skotte.

Et av mine tidligste fotballminner, ja - av de aller første ting jeg kan huske fra barndommen, er av en ung krølltopp i oransje fotballdrakt. Vedkommende var Andy Gray og spilte for Wolverhampton.

Gray ble verdens dyreste fotballspiller da Wolves hentet han fra Midlands-rivalen Aston Villa i 1979 og alle forståsegpåere ristet oppgitt på hodet over manager John Barnwell som bladde opp astronomiske €1.5m for den unge skotten.

I ettertid viste det seg at Barnwell visste utmerket godt hva han gjorde.

- I Andy Gray fikk jeg ikke bare én spiller. Jeg fikk to. I enkelte kamper også tre. Med han som spydspiss var vi grusomme å møte fordi han var over alt. Hele tiden.

Det er akkurat det jeg også husker. En fyr med håret i alle retninger som i oransje drakt gikk i krigen som angriper. En løve på topp som var fullstendig fryktløs i møte med 2-3 forsvarsspillere og som bar hele Wolverhampton-laget på sine skuldre. Aleine. Lengst der fremme.

Og som ble matchvinner da Wolverhampton vant ligacupen i 1980. Det var i praksis Andy Gray mot Nottingham Forest på Wembley den dagen. Andy Gray mot verdens beste klubblag på det tidspunktet. Og Gray vant.

Jeg har aldri sett maken til type siden.

Ikke før nå.

I 2018 er nemlig Andy Gray tilbake. På Haugesund Stadion. I form av Christian Grindheim.

Uten krøllene, men i tilnærmet samme rolle. Og med akkurat det samme hjertet. Løven som er over alt - lengst der fremme. Som er det første motstanderlaget møter på sin vei fremover i banen og som er det siste de glemmer ved hjemreise.

Haugesunds Andy Gray.

Det blir ikke bedre.

FK Haugesund - Kristiansund. 18.00.

Runar Nordvik, medieansvarlig i FK Haugesund.

Annonse fra Eliteserien: