Hvis du befinner deg i sentrum av Paris og setter deg på metrolinje nummer ni i østgående retning kommer du til slutt til Mairie de Montreuil. Endestasjonen like utenfor Paris´ indre grense. Ikke bare kommer du til en av de mest folkerike forstedene til Frankrikes hovedstad - du kommer også til en bydel som har fostret mange kjente fotballspillere. Olivier Dacourt er en. 21 landskamper for Frankrike i selve gullalderen på begynnelsen av 2000-tallet taler sitt tydelige språk. Det samme gjør klubbadresser som Everton, Leeds, Roma og Inter Milan.

Foruten Dacourt er også de algeriske landslagsspillerne Djamel Abdoun (Nantes og Olympiakos) og Mehdi Abeid (Newcastle og Panathinaikos) født og oppvokst i Montreuil. Og sist men ikke minst - Ben Kantie Karamoko. Alias "Big Ben". Bautaen i FK Haugesunds midtforsvar.

Fra taktisk til fysisk fotball

For temmelig nøyaktig et år siden sluttet han seg til FK Haugesunds treningsleir i Marbella, startet siden treningskampen mot Kristiansund samme sted og fikk raskt stempelet "Klassespiller" av daværende FKH-trener Eirik Horneland.

Noen uker senere var overgangen fra Saint-Etienne et faktum. Ben Karamoko forlot Frankrike til fordel for Haugesund, Norge og norsk Eliteserie. Som for de fleste utlendinger som kommer til Haugesund ble overgangen stor. Fotballen her var en helt annen. Og Haugesund var en liten by. 

- I Frankrike er fotballen mye mer taktisk orientert. I Norge er det mer tut og kjør og veldig mye mer fysisk enn det jeg var vant til i Saint Etienne. Det var krevende å omstille seg i starten, men nå går det veldig fint. Fysikken er jo en av mine fremste egenskaper og jeg tillates å bruke den mye mer her enn i Frankrike. Nå elsker jeg det fysiske aspektet ved fotballen her.

Red Star Club Montreuil

Er man 192 centimeter og bygget som et fjell er det forståelig at man trives i et norsk midtforsvar. Men en gang i tiden har også "Big Ben" vært liten. Dengang han løp rundt i gatene i Montreuil og som 10-åring begynte å spille for bydelens egen klubb: Red Star Club Montreuil.

Den lille klubben øst i Paris skulle stå for skoleringen i fem år. Siden fulgte én sesong i US Alfortville - en halvtimes kjøretur lenger syd i Stor-Paris - før overgangen som 17-åring til den meritterte storklubben AS Saint-Etienne i 2012. 

Det skulle bli seks sesonger i grønt og hvitt - mest på reservelaget, men også med sporadiske opptredener i Ligue 1, Europa League og den franske cupen for klubbens beste mannskap. Sistnevnte sted skulle han også bli kjent med en lyslugget nordmann som gjorde Saint-Etienne-spiller av seg i 2016. Alexander Søderlund.

- I utgangspunktet kjente jeg kun til Rosenborg når det kom til norsk fotball ettersom jeg spilte mot de med Saint-Etienne, men min gode venn Alexander fortalte meg en hel del om FK Haugesund. Det pirret min nysgjerrighet og når det siden ble aktuelt med en overgang fikk jeg umiddelbart en veldig god følelse i det jeg sluttet meg til treningsleiren i Marbella i februar i fjor. Ikke minst fordi både Ibrahima (Koné) og Bruno (Leite) allerede var her og snakket fransk, sier Ben på tilnærmet perfekt engelsk. 

I februar 2019 er behovet for Bruno Leite som tolk helt overflødig.

Lille Haugesund

Likefullt. Alt kan da ikke bare ha vært rosenrødt i begynnelsen?

- He he.. Nei. Jeg syntes Haugesund var en veldig liten by. Og kanskje litt kjedelig. Jeg er nok mer glad i storbyen, men etter at Ibrahima og jeg flyttet sammen så begynte jeg å nyte livet også utenom fotballen. Ibrahima og jeg gjør alt sammen og vi er som brødre for hverandre. Dessuten har Bruno Leite vært helt fantastisk å ha for oss fransktalende spillere når det gjelder å bli integrert i klubben. Bruno er en fabelaktig fyr.

Les også: - Ben er som en bror for meg

Vennskapet til Ibrahima Koné er også sterkt. Duoen henger sammen som erteris. Også i feriene. Straks treningsleiren i Marbella var unnagjort inviterte Ben kompisen med seg til Montreuil. Det har han også gjort før, og Koné bør være en god match til forstaden som på folkemunne gjerne bare kalles "Lille Mali" på grunn av alle innbyggerne som har sitt opphav i Konés hjemland.

At Ben også har besøkt Ibrahima og hans familie i Mali er også en del av historien.

- Det er spesielt. Jeg kjente ikke Ibrahima før jeg kom hit, men vi klikket med en gang, sier Ben.

Som ofte blir referert til som Benjamin. Hvilket er feil.

- Jeg heter bare Ben. Ben Kantie Karamoko. Jeg ser jeg ofte blir kalt Benjamin i artikler på internett, men det stemmer altså ikke. 

Dobbelt statsborgerskap

Født i Paris og med ivoriansk opphav åpner det seg muligheter. Både for dobbelt statsborgerskap og landslagsspill for to ulike nasjoner. For Ben falt valget på Elfenbenskysten og ved to anledninger har han trukket i trøya for det ivorianske U23-landslaget. Først mot Qatar i Doha i november 2015 og siden et år senere mot Frankrike i fødelandet. 

- Akkurat nå tenker jeg ikke på landslagsspill. Jeg er for gammel for U23-landslaget og a-landslaget til Elfenbenskysten er jo veldig, veldig godt. 

En ting han derimot tenker på er klubbfremtiden. Både på kort og på lang sikt.

- Jeg koser meg veldig i den gruppa vi har i FK Haugesund nå. Harmonien er veldig bra. Treningsleiren i Spania var veldig bra og jeg tror alle er fornøyde med det vi fikk utrettet i løpet av de to ukene. Kun tapet mot Lokomotiv Moskva irriterer meg. Som resten av spillerne vil jeg også vinne noe her i Haugesund. Helst allerede i år.

Og på lengre sikt?

- Alle spillere må ha ambisjoner om å utvikle seg og gå til større klubber og bedre ligaer. I mitt tilfelle er det England som står aller øverst på listen. Samt Italia. Jeg vil egentlig oppnå alt. Champions League. Europa League. Det hele.

Mon tro om ikke Europa League-drømmen kan realiseres allerede i år? 

Europa League-kvalifiseringen som begynner i juli vi gi oss svar.