Tallet er tre. Trio.

Idrettslaget Trio.

Du finner de innerst i fjordarmene. Øverst i fjellskrenten. Og nede ved fergeleiet. Klubbene. Banene. Og spillerne.

Som på Husnes i Kvinnherad.

Idrettslaget Trio kan stå som symbol på det arbeidet som legges ned ute i distriktene. Av trenere, foreldre, oppmenn og vaffelstekere. Av folk som vasker skitne drakter, spikrer tribuner og klipper gresset. Som arrangerer dugnad, selger lodd og kjører rundt med kampklare jenter og gutter i baksetet. De som utgjør grunnfjellet ingen klubb klarer seg uten.

Maskineriet som jobber i det stille.

Uten oppmerksomhet. Og uten tanke på annen belønning enn at nærmiljøet og fotballklubben skal få puste. 

Å påstå at rekken av kjente fotballspillere med formative år i IL Trio er lang vil være en overdrivelse. På samme måte som det er det i Skudenes. I Suldal. I Tysværvåg. Eller på Rommetveit.

Men en dag dukker de opp. Den ene som siden skal drive det lenger enn noen andre fra Husnes har gjort det tidligere.

På sin første trening. Sin første kamp. I nyvasket drakt og med klubblogo på brystet. Lenge før det første skrubbsåret. Lenge før det første målet. Og lenge før gjennombruddet.

Lenge før de ble FKH-spillere.

Joakim Våge Nilsen ble god på grusen på Foldrøy. 

Skjoldar gjorde keeper av ølensbuen Frank Stople.  

Og den neste Messi kan komme fra Trio på Husnes.