Året var 1994, motstanderen var Vedavåg og rammen var tidenes første seriekamp for nyvinningen FK Haugesund. Lite visste både Jostein Grindhaug og de øvrige fremmøtte den gang at den lille, energiske åkrabuen som tegnet seg for FK Haugesunds aller første offisielle mål denne sene aprildagen for 26 år siden også skulle bli selve personifiseringen på toppfotballen på Haugalandet.

At han skulle holde det gående som spiller i 13 år til, få 220 kamper for klubben, bli treneren som løftet FK Haugesund opp i toppen av norsk fotball og siden være klubbens fremste ansikt utad de neste 26 årene. Og føre klubben til seriebronse, cupfinale, Sarajevo, Graz og Eindhoven.

Men slik ble det, og muligens var scoringen den gang et forvarsel om det som siden skulle komme.

FK Haugesund skulle siden vinne debutsesongen i suveren stil, sikre seg opprykk med 13 poengs margin ned til Flekkefjord og danne grunnlaget for et mannskap som med Asbjørn Helgeland, Tor Åge Larsen, Per Andreas Haftorsen, Jarle Wee og nevnte Grindhaug i spissen skulle spille Eliteseriefotball kun tre år senere. Et kortreist mannskap der majoriteten av spillerne var oppvokst i Djupaskarsvegen, på Norheim eller - som i den langveisfarende Tor Åge Larsens tilfelle - i Odda.

Det heter seg at alle reiser starter et sted. For FK Haugesund begynte den i praksis foran 2550 tilskuere på Haugesund Stadion, en kald aprildag vel to måneder etter at Bjørn Dæhlie for siste gang hadde kastet seg over målstreken på Lillehammer, og med Jostein Grindhaug som mannen som satte standarden – først på – og siden utenfor banen.

For han ble – om ikke nødvendigvis best – så i hvert fall først.

Og siden størst.