Det å bli fulltids fotballspiller er en drøm de fleste jenter og gutter bærer på i barndommen. Kun de færreste lykkes og veien frem til målet er ofte fylt med skuffelser og motgang. Så også for talentene som går veien via FK Haugesunds utviklingsavdeling.

En av disse er Kristoffer Velde. Tar du turen til Haugebanen når FKH2-rekruttene spiller kamp er det overveiende sannsynlig at du finner han ute på venstre flanke. I en offensiv rolle og med fullmakter til å skjære inn i banen og avslutte fra distanse. Ekspertene på sidelinjen vil si han er en unorsk spillertype. En som liker å ha ballen i beina. Og drible.

Fotball og skole

Oppfostret i utviklingsavdelingen til FK Haugesund er han også en eksponent for struktur og disiplin - utenfor banen. Den strukturen og disiplinen som FKH-systemet legger opp til i møte med sine yngste spillere og som baserer seg på at mye, nesten alt, kretser rundt to ting for spillerne. Fotball og skole.

- For FK Haugesund er det viktig å tenke totalpakke i møte med unge spillere. Vi kan ikke kun ha fokus på fotball – det må passe inn i totalen for en ungdom hvor særlig skole er en viktig del av det store bildet. Vi sitter ikke rolig og ser på at spillere hos oss nedprioriterer skolen, sier FK Haugesunds utviklingsansvarlige Kolbjørn Fosen.

Han leder en avdeling som har vokst enormt de siste årene. Fra nærmest å jobbe alene på spillerutviklingsfeltet teller avdelingen nå en solid håndfull trenere. Spillerutvikling har blitt et stadig viktigere og mer prioritert område – både som følge av nasjonale insentiver, men også som følge av klubbens eget ønske om å avse stadig mer ressurser til dette arbeidet.

Kristoffer Velde er en av mange som kombinerer fotball i FK Haugesund med skolegang på Haugesund Toppidrettsgymnas. Samarbeidet mellom klubb og utdanningsinstitusjon spiller en stadig viktigere rolle i talentutviklingsarbeidet, og gir stor fleksibilitet i treningshverdagen til FKH-spillerne som går på toppidrettsgymnaset.

- Jeg er kjempefornøyd med å være en del av HTG. Fleksibiliteten som jeg har der gir meg anledning til å balansere fotball og skole på en veldig god måte, og det er selvsagt viktig for meg å få gode karakterer. Flere av FKH-trenerne jobber også på toppidrettsgymnaset og får dermed fulgt opp oss spillere i løpet av skoledagen.

Utviklingsansvarlig Kolbjørn Fosen er dog tydelig på at det ikke ligger for alle å være en del av HTG-systemet.

- Vi har spillere som er mye bedre tjent med å ta en yrkesfaglig utdannelse. Da oppmuntrer vi selvsagt til at spillerne gjennomfører skolegangen sin andre steder. For oss er det viktig at spillerne våre havner på «rett hylle».

Åtte treningsøkter i uken

At det sjelden blir tid til veldig mye annet enn fotball og skole for FKH-talentene er en kjensgjerning. En normal treningsuke for rekruttene på FKH2 teller gjerne åtte treningsøkter. Et par er avsatt til styrke, men i all hovedsak er det fotballøkter som står på programmet.

- Mandager har vi først styrkeøkt på formiddagen og siden fotball på ettermiddagen. Tirsdager kommer med to fotballøkter, mens onsdag vanligvis er fridag. Selv spiller jeg fotball på løkka på sånne dager. Torsdagen er en kopi av mandagen – først styrke så fotball – før fredagen vanligvis rommer to fotballøkter. I sesong kan det være at det gjøres justeringer i mengde og intensitet for å tilpasse oss kampprogrammet, men jeg trener også mye på egenhånd utenom FKH2-treningene, sier Velde.

Oppofrelser

Når målsettingen er å bli fulltids fotballspiller må man etter hvert belage seg på å gjøre en del oppofrelser for å kunne nå målet. Kristoffer Velde er intet unntak.

- Jeg visste allerede fra jeg var liten at det var fotballspiller jeg ville bli og har alltid ofret mye for fotballen. Samtidig føler jeg ikke at jeg savner det jeg gir avkall på. Festing interesser meg veldig lite. Da er jeg heller på løkka og spiller.

Utviklingsansvarlig i FK Haugesund, Kolbjørn Fosen, bekrefter at man ofte må prioritere bort ting andre jevnaldrende gjerne bruker fritiden på dersom man virkelig ønsker å satse som fotballspiller i FKH-systemet.

- Man kommer ikke utenom visse oppofrelser, men det er først i det øyeblikk man tar steget opp på FKH2-laget at man virkelig blir utfordret på det å måtte ta valg knyttet til livsførsel. Frem til da har gjerne fotball vært relativt uforpliktende, men straks man tar steget opp på rekruttlaget begynner vi å stille helt andre krav til hver enkelt spiller. Det blir med ett mye mer alvor, sier Fosen.

Et nøkkelord i så måte er ansvarliggjøring. En dyd av nødvendighet i møte med unge spillere som ofte har fått mye tilrettelagt i oppveksten.

- Vi er opptatt av at de skal bli selvstendige og på å tydeliggjøre at tiden da mor og far la en beskyttende hånd over deg er over. Som rekruttspiller blir du ansvarliggjort din egen utvikling i langt større grad enn lenger ned i systemet og da handler det til slutt om at spilleren selv må bestemme seg for hva man vil legge ned av dedikasjon i dette, forklarer FKHs utviklingsansvarlig.

For motgangen kommer. Garantert. Svært få spillere går bekymringsløst gjennom utdanningsløpet fra ung og lovende jypling til en dag å bli fullblods A-lagsspillere. Plutselig en dag er man ikke lenger blant de 11 som får starte. Plutselig en dag ser man andre rekruttspillere bli plukket ut til å få trene med A-laget. Plutselig en dag kan beskjeden om at veien videre går via en annen klubb komme. Da gjelder det å ha utviklet karakter nok til å håndtere det og fortsatt ha dedikasjon nok til å legge ned arbeidet som kreves for å komme sterkere tilbake. Ad omveier. Utenom FKH-systemet.

Motgang

Motgang har også Kristoffer Velde kjent på. Mer enn de fleste. Vinteren 2011 skulle det som var ment å være dagens siste tur på snowboardet ned traseene på Vågslid resultere i brukket lårbein. I stedet for Liverpool – Manchester United på TV innebar kvelden evakuering i helikopter, ambulanse og siden ambulansefly til Østlandet. På et tidspunkt var det fare for at hovedpulsåren var skadet og at man i verste fall måtte amputere benet. Det kunne vært sluttstrek. Men det ble det ikke.

- Jeg var fryktelig langt nede. Fotball var alt i livet og plutselig var det en fare for at jeg ikke kunne spille mer. Etter hvert kom jeg meg ovenpå igjen og begynte å rette blikket mot det å komme tilbake. Selv om jeg gikk rundt på krykker så trente jeg. Med ball.

Dedikasjonen ga resultater. Fra Kopervik via Vard og tilbake i Kopervik endte ferden til slutt i FK Haugesund som en del av klubbens da nystartede G16-lag. Ikke at Kristoffer var et ukjent navn i FKH-kretser på det tidspunktet. Allerede i 4. klasse på barneskolen, et år før man egentlig er gammel nok, hadde han blitt en del av talentuviklingsprogrammet i regi av ‘FKH-team’. Ungdomssatsingen som ser lokale talenter trene regelmessig i regi av FK Haugesund, men samtidig forbli en del av trenings- og kamphverdagen ute i breddeklubbene.

Fysiske utfordringer

Derifra og frem til det å trene med a-laget i forbindelse med sesongoppkjøringen i vinter har det vært en lang vei. Slik det er for alle unge spillere med mål om å bli fotballspillere.

- Tidligere var jeg veldig liten av vekst. Da ble jeg ofte vraket på grunn av fysikken. Jeg kunne oppleve det som veldig urettferdig å bli bortprioritert, men jeg bet tenna sammen og fortsatte å jobbe på videre. Plutselig begynte jeg å vokse og tok igjen det fysiske forspranget mange av lagkameratene hadde. Mye av grunnen til at jeg har hatt veldig stor fremgang de siste årene ligger akkurat der, sier 17-åringen fra Kopervik, som også trekker frem samarbeidet med den mentale treneren Mika Nurmi når han forklarer den fine utviklingskurven han har hatt som spiller.

I taxi på trening

I fjor sommer kom endelig meldingen han hadde ventet på. Lenge. Det hadde åpnet seg en mulighet til å få trene med a-laget.

- Det stemmer. Jeg fikk en sms en tidlig morgen om at jeg kunne få trene med a-laget dersom jeg var på stadion i løpet av 45 minutter. Jeg var alene hjemme, men hadde ventet på muligheten så lenge at det ikke var aktuelt å takke nei. Jeg fikk kastet meg inn i en taxi i Kopervik. Uten penger. Heldigvis ordnet det seg. Jeg rakk frem i tide og fikk for første gang trent med Tor Arne & Co.

Siden har det blitt flere treningsøkter. De to første ukene av sesongoppkjøringen i vinter var Kristoffer Velde fast inventar på treningsfeltet i Storhallen på Vea.

- Det går mye bedre nå. I starten var jeg nervøs og redd for å gjøre feil, men nå tar jeg for meg på en helt annen måte. Jeg har blitt langt mer modig så det går bedre og bedre hver gang jeg trener med de aller beste.

Utviklingsavdelingens nedslagsfelt

Nedslagsfeltet til FK Haugesund i jakten på talenter er i nordfylket. Det hersker en slags gentlemans agreement med klubbene lenger sør om at man ikke skal fiske etter talenter på andre siden av Boknafjorden. Til gjengjeld tråkker ikke Viking og Bryne inn på FK Haugesunds territorium.

- Det hender vi henter spillere fra utenfor Haugalandet og Sunnhordland, sier Kolbjørn Fosen, men det er relativt sjelden. Sverre Bjørkkjær er et eksempel i så måte. Det samme var i sin tid Jone Samuelsen og Trond Erik Bertelsen, men i utgangspunktet er vi opptatt av å ikke hente talenter ut av oppvekstmiljøet og de trygge omgivelsene, sier Kolbjørn Fosen.

Heldigvis er det rikelig med talenter i nordfylket og spillerne fanges gjerne opp tidlig. FKH-team organiserer treninger for distriktets beste spillere allerede før de når tenårene, og mange går siden hele veien gjennom utviklingssystemet.

- Det er veldig sjelden det dukker opp spillere som har gått helt under radaren. Vi ser en del kamper på aldersbestemt nivå gjennom oppfølgingen av spillerne på FKH-team og får ofte innspill fra trenerne ute i breddeklubbene. På den måten har vi i praksis god oversikt over hva og hvem som rører seg der ute, sier Fosen.

Kortsiktige mål

Kristoffer Velde har en overordnet målsetting om en dag å spille i en av de seks store ligaene. Likevel er han mest opptatt av å sette seg kortsiktige mål. Mål som siden kan hakes av på veien og som resulterer i at man over tid tar store steg.

Drømmen om en fotballkarriere lever i beste velgående – slik den gjør hos alle talentene i FKH-systemet.