- Vi skal gripe muligheten

FK Haugesund går sesongen 2024 i møte med fire afrikanske spillere som vil være med og kjempe om en plass på laget. Sory Ibrahim Diarra fra Mali, Ismael Seone fra Burkina Faso, Madiodio Dia fra Senegal og Amidou Traore fra Elfenbenskysten. De to sistnevnte har nå vært i FK Haugesund et halvt år etter at de ankom Norge i fjor sommer, men er med på sin første treningsleir i spanske Estepona.

Det føyer seg inn i rekken av innhold og gjøremål i en fotballspillers tilværelse som de to spillerne alltid har drømt om å få oppleve.

- Jeg ble veldig glad da anledningen til å komme til Norge for å spille for FK Haugesund bød seg i fjor sommer og ble møtt av mange fine mennesker som sto klare til å hjelpe meg med å finne meg til rette, så jeg er veldig glad for den tilværelsen jeg har i klubben og byen. Det er klart det er en forskjell på fotballlivet i Norge sammenlignet med det jeg har vært vant til i Senegal. Jeg spilte førstedivisjon også der, men det er mye mer profesjonelt her i FK Haugesund. Det liker jeg veldig godt og er veldig takknemlig for å få være en del av, sier Madiodio Dia.

Også bare kalt "Djo-djo" av trenere og lagkamerater.

Akklimatiserte på rekruttlaget

Den 192 centimeter høye midtstopperen kom fra den senegalesiske toppserieklubben ASCE Linguere fra Saint-Louis helt nord på Senegals kystlinje, og utmerket seg umiddelbart som en spiller med stor ro og ballkontroll. Etter en kort tid på FK Haugesunds-rekruttlag gjennom sensommeren, ble "Djo-djo" hentet opp i a-stallen etter kun en drøy måned på FKH 2.

Den samme historien forteller langt på vei også Amidou Traore. Han ankom Haugesund på treningsopphold i august sammen med en solid håndfull øvrige afrikanske unggutter, og endte til slutt opp med å signere en profesjonell kontrakt med FK Haugesund. Og etter en akklimatiseringsperiode blant FKH-rekruttene er 19-åringen nå på reis med førstelaget etter å ha fulgt oppkjøringen siden starten på januar.  

- Jeg har opplevd det på akkurat samme måte. Det er mange personer i og rundt klubben som har tatt veldig godt i mot meg og lagt ting til rette både på og utenfor banen. Når jeg kom i fjor sommer var det hele tiden planen at jeg skulle bruke høsten til å trene og spille for FK Haugesund 2 for å tilpasse meg fotballen her, men nå har jeg vært en del av førstelaget og håper å fortsette med det. Jeg føler meg klar til å spille med de aller beste, sier Traore på fransk før lagkameraten Dia fungerer som tolk og oversetter.

Traore kom fra Leader Sporting Club D'Agboville i Elfenbenskysten og ble på mange måter oppdaget ved en tilfeldiget i forbindelse med et av Eirik Opedals besøk til det afrikanske landet i fjor. FK Haugesunds sportslige leder overvar et førstedivisjonsooppgjør i det afrikanske landet og lot seg imponere av den energiske midtbanespilleren som kom inn etter pause og var sterkt toneangivende i at lagets hans snudde og vant kampen.

Kort tid etter var han på plass på Haugebanen - invitert på et treningsopphold oppe i de høye nord.

- Før jeg kom til Haugesund hadde jeg spilt fotball i mange år. Jeg spilte for to forskjellige akademier hjemme i Elfenbenskysten før jeg ble en del av Leader Sporting Club i første divisjon, sier midtbanespilleren mens han og lagkameraten nyter en fridag i Spania.

For jevngamle Dia var veien til Haugesund nesten identisk. Han gikk veien om akademitilværelse i hjemlandet Senegal før spill i landets øverste divisjon. Så ble også han oppdaget i hjemlandet av en støttespiller til FK Haugesund - Ferdinand Krohn Haaland - før ballen begynte å rulle og også han var på plass på Sør-Vestlandet.

- Jeg begynte å spille fotball mens jeg fortsatt var veldig ung hjemme i Senegal. Etterhvert ble jeg en del av et akademi i hjembyen min hvor jeg lærte meg de basic tingene i fotball. Siden utviklet ting seg gradvis og nå er jeg her i FK Haugesund.

"The African House"

Afrikanske spillere som kommer til FK Haugesund er intet nytt, og som alltid står Ivan og Astrid Henriquez klar til å følge opp spillerne fra det afrikanske kontinentet som kommer til klubben. Så også "Djo-djo" og Amidou. I tillegg bor de afrikanske spillerne sammen når de først ankommer Haugesund; både de med proffkontrakt og de som kommer til klubben på treningsopphold. På den måten hjelper spillerne hverandre i overgangen til en ny tilværelse i et nytt land og får på plass et nettverk som er helt essensielt for at man skal trives som fotballspiller.

 - Det har selvsagt vært en fordel for oss at det også er andre afrikanske spillere her. Vi både hjelper og lærer av hverandre i tillegg til alt det vi lærer av trenerteamet. Ved at vi bor sammen med andre spillere som kommer fra Afrika gjør overgangen til livet i Norge veldig mye enklere for de som kommer til klubben; som Ismael (Seone) som kom bare for noen uker siden, sier "Dje-dje" om spillerkollektivet på Risøy.

Der han er flytende i både engelsk og fransk, snakker Amidou Traore kun fransk. I hvert fall foreløpig. Sammen med de øvrige fransktalende spillerne har han engelskundervisning på Haugesund Sparebank Arena med lærer Irene Susort som underviser fra fransk til engelsk to ganger i uken.

 - He he.. Jeg skal innrømme at det er vanskelig, men det er helt avgjørende for meg at jeg lærer meg det grunnleggende på engelsk for å kunne kommunisere bedre med trenerne og de andre spillerne så jeg er veldig innstilt på å bli bedre, ler midtbanespilleren. 

Med samfunns- og bærekraftsansvarlig Leif Birkeland i spissen har FK Haugesund fått på plass et apparat som sikrer klubbens afrikanske spillere gode og trygge rammer når de kommer til klubben. Ikke minst legger sportslig leder Eirik Opedal og sportslig koordinator Jon Olav Rokstad ned mange timer for å legge forholdene best mulig til rette for spillerne utenfor banen.

Takler treningsregimet

Det nye treningsregimet i FK Haugesund har fått ord på seg for å være hardt. De fleste spillerne bruker all ledig tid på å restituere og hente seg inn mellom slagene, men for Madiodio Dia er ikke treningene tøffere enn det han var vant med i Senegal. Bare annerledes.

- Jeg synes egentlig ikke at treningene er så harde, men vi trener litt annerledes enn det jeg har vært vant med. I Senegal trente vi mye, og kanskje enda hardere, men her er det bedre tilpasset hvordan vi trener, hvor mye vi trener, hva vi spiser og slike ting. 

Dia og Traore er fortsatt kun i starten av karrieren. Og som tenåringer flest har de både favorittklubber og favorittspillere. Naturlig nok spillere som markerer seg i de posisjonene de selv innehar på banen.

- Favorittlaget mitt er Barcelona og favorittspilleren min er John Stones i Manchester City. Jeg har fulgt han siden han spilte i Everton og tenkte med en gang at han har en stil som også passer for meg, så jeg er veldig inspirert av hans måte å være midtstopper på. Jeg vil nå så langt som mulig med fotballkarrieren min, men nå har jeg kun fokus på å gjøre det best mulig her i FK Haugesund. Hvis jeg tar til meg all læring som kommer fra trenerne og lagkameratene mine håper jeg å utvikle meg mye mer i årene fremover, sier "Djo-djo" i lobbyen på spillerhotellet i Estepona.

Ikke uventet har Amidou Traore en krigertype på sentral midtbane som sin personlige favoritt. De som har sett ivorianeren i aksjon lar seg imponere av den kompromissløse spillestilen, men også av ferdighetene med ball. Ikke ulikt en viss argentiner med tilhold i London.

- Jeg holder først og fremst med Chelsea og favorittspilleren min er Enzo Fernandes. Med Guds hjelp håper jeg å nå så langt som mulig. Resepten min har alltid vært å jobbe mye og hardt og det kommer jeg til å fortsette med, sier Traore.

Langt hjemmefra

Fra Senegal til Norge er det cirka 5400 kilometer. Fra Elfenbenskysten ytterligere 500. Det innebærer å leve langt borte familie og venner, men duoen holder tett kontakt med de hjemme.

- De følger naturlig nok med på oss og er veldig opptatt av hvordan vi har det og hvordan vi gjør det. Vi holder tett kontakt og snakker sammen nesten hver dag, så selv om det er langt hjem oppleves det ikke slik i det daglige, avslutter Madiodio Dia.

Hviledagen skal brukes best mulig. Spise og restituere. Restituere og spise.

Fredag morgen er det tilbake til treningsfeltet.